Min kjære dypt savnet pappa.

Hei på dere og god Søndag.

Dette blir et kort og trist innlegg. Jeg sitter å følger med på 5 mila mens jeg skriver dette. Jeg har ikke en særlig god søndag.
Min kjære pappa,  hadde i dag, på dagen blitt 79 år om han hadde levd. Han var og veldig glad i skisport spesielt.

Adolf Torgny Josdal F. 05.03.1938 - D. 22.08.2010

Savner deg pappa. Kjenner det på hele kroppen. Ikke noe grei dag i dag. Men det er livets gang.

Ikke medalje i dag på 5 mila. men beste nordmann kom på 5 plass.

Husker i den tiden vi hadde pub på Tonstad, meg og pappa var der å koste oss. 

gikk hjem i 01.00 tiden. Og da vi kom hjem til meg. Så gikk 5 mila. Det ble til at vi måtte se det før vi la oss.

Og hvis jeg sa noe, så sa pappa. Hold kjepten på deg å følg med. Det er slike stunder som det jeg savner med pappa.

Dette å lage fenalår, pinnesteik og jobbe med ved. Det var det pappa som lærte meg. 

Jeg skrev et dikt til pappa, samme dagen som han døde:

Kjære Pappa

Nå skal du ut på din siste ferd.

Ingen smerter du får på denne ferden.

Du blir fri Pappa, du blir fri av alt vondt på ferden.

Selv om den siste ferden din setter deg fri.

Smertefri fra kreften du og får.

Så blir det smertefullt og vondt, for oss når din siste ferd begynner.

Det er smerte fullt og se å vondt du har det.

Du er, og kommer til å bli savnet etter din siste ferd Pappa.

Det er vondt å vite at vi aldri kommer til å se deg igjen.

Savnet er stort etter deg kjære pappa. 

Det var så vondt å tenne lys i dag. Men jeg glemmer deg ikke pappa.